Sentralt i NHO Mat og Bios innspill er at utformingen av ny politikk må legge til rette for livskraftige vareproduserende verdikjeder. Det betyr at politikken både må bidra til å styrke fremtidig konkurransekraft i hele verdikjeden og til å sikre innenlandsk råvareproduksjon.
De landbruksbaserte verdikjedene
utgjør en av få gjenværende komplette vareproduserende verdikjeder innenlands, og utgjør
en betydelig del av norsk næringsliv. Verdikjedeperspektivet må
derfor være sentralt i utarbeidelsen av politikk og rammevilkår.
Viktige premisser for NHO Mat og Bios innspill til ny stortingsmelding har
vært at norsk matindustri og matproduksjon står overfor store utfordringer. Det
omfatter både økt konkurranse i markedet, økt befolkning og velstandsvekst som gir økende etterspørsel samtidig som klima- og miljøutfordringene vil kreve
tiltak og kunne påvirke matproduksjonen. Videre vil svak lønnsomhet og lavt
investeringsnivå både i jordbruk og matindustri over mange år, utgjøre trusler
mot så vel råvareproduksjon som industriens avsetnings- og verdiskapingsevne.
Denne utviklingen krever at sammenhengene i verdikjeden må tas på alvor, og
møtes med en offensiv strategi og politikk for hele verdikjeden hvis en
skal lykkes med en fortsatt ambisiøs politikk.
NHO Mat og Bio peker også på at matindustrien er den klart viktigste avtaker
av råvarene fra norsk jordbruk og understreke derfor at en livskraftig norsk
matindustri vil være av avgjørende betydning for en fortsatt ambisiøs og
vellykket landbrukspolitikk.
Siden utfordringene er sammensatte er NHO Mat og Bio enig med departementets
ambisjoner om å behandle hele bredden av utfordringer i verdikjeden under ett.
Likefullt peker vi på at det avgjørende hensynet i utformingen av ny politikk må
være å legge til rette for livskraftige vareproduserende verdikjeder.
Basert på dette mener NHO Mat og Bio at følgende to hovedhensyn må ligge
til grunn for meldingsarbeidet:
Styrke fremtidig konkurransekraft i hele verdikjeden
Sikre en innenlandsk råvareproduksjon som leverer råvarer stabilt, i store
nok volum, av god nok kvalitet og til konkurransedyktige betingelser.
Andre momenter som blir fremhevet i NHO Mat og Bios innspill er:
Fremtidig politikkutforming må fokusere på og ikke øke
pris-/kostnadsforskjellen til våre nabomarkeder fremover.
Importvernet må forvaltes mest mulig stabilt og forutsigbart for å skape
minst mulig markedsforstyrrelser.
Fremtidig inntektsvekst i primærproduksjon må i hovedsak ivaretas gjennom
kostnadsreduksjoner i verdikjeden, økt offentlig støtte og også verdikjedenes
egen evne til å skape størst mulig verdier av råvarene.
Meldingen må gi signaler om en bred gjennomgang av markedsordningen for
korn, og at prisnivået på norsk korn og kraftfôr må reduseres.
Meldingen må signalisere økt satsing på investeringsvirkemidler rettet mot
primærjordbruket.
Utfasingen av eksportstøtten må møtes offensivt både på melkesiden i form av
nytenkning omkring utformingen av eksisterende virkemidler, og i forhold til å
etablere WTO-legale ordninger tilpasset industriens behov.
Myndighetene må prioritere ressurser i Mattilsynet, for å muliggjøre eksport
av alle typer landbaserte produkter, herunder også kjøttbiprodukter.
Ut fra hensynet til konkurransen til verdikjedene må det legges opp til en
kraftig reduksjon i avgifter og gebyrer for matindustrien, ned til nivået i land
det er naturlig å sammenligne seg med.
Det må til en styrking av offentlige FoU/innovasjonsprogrammer overfor
matindustrien.
Meldingen må fokusere kompetanseutfordringene i grønn sektor, og hvordan
myndigheter, utdanningsinstitusjoner og bransjene kan samhandle for å løse
disse.
Meldingen må signaliseres en innstramming av adgangen til å yte offentlig
støtte til etablering av ny volumforedling i bransjer med overkapasitet.
Økt bruk av skogressursene er helt sentralt som bidrag til å løse
klimautfordringene. Forutsigbare rammevilkår som også gir lønnsomhet i
verdikjeden er avgjørende for å lykkes.
NHO Mat og Bio mener en må både satse mer på samferdsel/logistikk og tiltak
som bidrar til lønnsomhet i produksjon, for eksempel en feed-in ordning. For å
lykkes med produksjon av 2. generasjons biodrivstoff, må en i tillegg ha en
forsterket satsing på FoU.